Corina Bomann: Måneskinnshagen

OriginalRgb_Omslagsforside_MÃ¥neskinnshagen_446697Hva er det ved gamle ting som gjør at vi liker dem så godt? Er det auraen av fordums tider de er omsluttet av? Vi forestiller oss kanskje menneskene som en gang, i en annen tid og på et annet sted, har eid tingene? For mange år siden jobbet jeg på et bibliotek med bøker som var opptil 300 år gamle. Jeg så for meg en kvinne sitte lutende over en av dem i skinnet fra et stearinlys. Kanskje hadde boken fortsatt spor etter livet hennes?

Gamle ting blir nærmest magiske fordi de rommer en historie. I Corina Bomanns andre roman på norsk, Måneskinnshagen, er det en 300 år gammel fiolin det handler om. Lilly driver en antikvitetsbutikk, og en dag kommer en fremmed mann inn og påstår at den helt spesielle fiolinen er hennes. Og slik som jeg lurer Lilly på hva fiolinens historie kan være. Hvorfor har den havnet i hendene hennes? Og hvem gjennom århundrene har med timevis av øvelser merket den med livet sitt? Jeg vil ikke røpe for mye. Men jeg kan si at vi skal til Indonesia, nærmere bestemt Sumatra på begynnelsen av 1900-tallet. Til en verdensberømt fiolinistinne, en vakker hage og en fengslende kjærlighetshistorie.

Måneskinnshagen er en skattkiste av en roman. Kos deg!

Kristin Weholt
Redaktør