Sarah Jio: En litterær hippie

OriginalRgb_Omslagsforside_Fioler_i_mars_507701
«Fioler i mars» gjorde umiddelbart Sarah Jio til en bestselgende forfatter.

Hun er gjenganger på bestselgerlisten til New York Times, romanene er utgitt i 27 land, og i skrivende stund jobber hun med sin niende roman på ni år. Nå i mars er superkvinnen Sarah Jio aktuell med Fioler i mars i Bestselgerklubben.

I Fioler i mars møter vi Emily Wilson. Da hun var i tjueårene, lå verden for hennes føtter. Hun hadde skrevet en bestselger, hun var gift med drømmemannen, og det var ingenting som tydet på at ikke lykken skulle vare.

Ti år senere har lykken snudd. Derfor takker hun ja når grandtanten, Bee, inviterer henne til å tilbringe hele mars måned på Bainbridge Island utenfor Seattle. Emily lengter etter å slappe av ved sjøen, samtidig som hun kan drive research til sin nye roman. Men så finner hun en vakker dagbok fra 1943, og den viser seg etter hvert å inneholde overraskende forbindelser til hennes eget liv…

Fioler i mars er Sarah Jios debutroman. Og akkurat som hovedpersonen i Fioler i mars, er hun født og oppvokst i Seattle. Hun utdannet seg til journalist. Så kom ekteskap og tre gutter på rad, mens hun skrev en milliard artikler, som hun selv sier, for flere magasiner. Glamour og The Oprah Magazine, blant annet. Det første bokmanuset hun skrev var helt håpløst, og ble refusert. Men så løsnet det. Det som fulgte var et skred av fantastiske fortellinger.

Du er utrolig produktiv. Hva er bakgrunnen din for å skrive?
Allerede som 7-åring visste jeg at jeg ville skrive. Jeg fikk en pris for en liten fortelling jeg hadde skrevet, og tenkte at jeg skulle bli forfatter. Tiden gikk, og jeg ble oppmuntret til å skrive av mine nære omgivelser. Jeg utdannet meg innen journalistikk, og fikk etter hvert oppdrag for store magasiner. Da det første bokmanuset ble refusert, bestemte jeg meg for å skrive det jeg ville skrive i stedet for det jeg trodde lesere ville ha. Det var da alt startet.

Hvem er leserne dine?
Jeg vet mye om dem, og har mye kontakt med dem i sosiale medier. Den typiske leser i USA er en kvinne på min alder, gjerne mamma med små barn, kanskje en drømmer, en som vil lese om kjærlighet fra vår tid og fortiden. I noen land har jeg faktisk mange menn som lesere, tro det eller ei. Et av de aller største landene for mine bøker er Tyrkia.

Bøkene dine handler om kvinner fra ulike tidsepoker. Du bringer dem sammen?
Jeg elsker å skrive om fortiden, og har alltid vært interessert i min egen families fortid.

Jeg er en nysgjerrig type, og spesielt opptatt av å se hvilken innflytelse kvinner fra ulike epoker kan ha på hverandre.

Ofte lar jeg nåtidens hovedperson løse fortidens mysterier, slik som i for eksempel God natt, June (som var hovedbok i Bestselgerklubben i fjor). Det ligger ofte mye sprengstoff i nære familierelasjoner.

OriginalRgb_Portrett - kvadratisk_Sarah_Jio
Sarah Jio har et spesielt forhold til blomster. I hver av bøkene hennes finner du en type blomst som spiller en symbolsk rolle.

Bøkene er lagt til Seattle og området rundt. Det ser ut til at blomster er en viktig ingrediens?
Jeg elsker Seattle, og er kjempestolt av byen! Det føles naturlig å legge handlingen her, jeg kan så mye om byen, og får mailer fra lesere som takker meg for at de har oppdaget den. Jeg jogger hver dag, og på turene mine løper jeg forbi nydelige hager med mange ulike blomster. Og så er jeg veldig glad i å ligge på knærne i min egen hage. Hver bok har sin spesielle blomst, det ser du hvis du følger nøye med.

Det sies at du skriver bøkene dine uten å plotte veldig mye?
Det varierer. En av mine bøker var jeg så hektet på at jeg bare brukte et par måneder på å skrive den ferdig. Jeg kunne sitte i pysjen hele dagen å skrive. Andre går det tregere med. Når det gjelder God natt, June, visste jeg veldig klart hva jeg skulle skrive, hvordan hele historien skulle bli fordi jeg skrev siste kapittel først.

Jeg må alltid vite hvor jeg skal. Tittel og siste kapittel må være helt klart. Ellers blir det meste til underveis. Sånn sett kan du vel kalle meg en litterær hippie.

Tre gutter på 4, 6 og 8 år, som du bor alene med. Åtte bøker på åtte år. Artikler for store magasiner. Hvordan fikser du det? Er du en superkvinne?
Absolutt ikke. Før skrev jeg om natten, men de siste årene har jeg funnet ut at jeg skriver best i de tidlige morgentimene. På en god dag skriver jeg til klokken to, på en dårlig bare et par timer. Jeg har funnet ut at de gode ideene kommer når jeg jogger, så det prioriterer jeg. Og jeg drikker dessverre bøttevis med kaffe når jeg skriver.

Kan du si litt om skriverutinene dine?
Jeg sitter som regel ved det samme skrivebordet på kontoret hjemme i huset mitt i Seattle. Det må være ryddig og lyst rundt meg, og jeg har en seksten år gammel golden retriever ved siden av, som ligger og venter på joggeturen. Jeg kan skrive for magasiner samtidig som jeg er i innspurten på en roman.

I det siste har jeg skrevet om livet etter skilsmissen i Glamour. Det har mildt sagt vært en skremmende opplevelse å skrive sannheten om seg selv for folk jeg ikke kjenner.

Har du et godt råd til unge forfatterspirer?
Ja, jeg har flere: Skriv ofte. Skriv hver dag. Skriv om noe som virkelig betyr noe for deg. Det er for mange som skriver om noe de tror andre vil ha. Du må elske det du skriver om. Hvis du har prøvd på et prosjekt gang på gang uten å lykkes, er mitt råd at du skal gi det opp og skrive om noe annet.

Lidenskap for temaet og karakterene er helt avgjørende for å nå frem blant veldig mange dyktige og håpefulle forfatterspirer. Og til slutt: Ikke gi deg!

Tre ting du ikke kan klare deg uten?
Den er lett. Gutta mine. Kaffen. Mobilen. Og skrivingen, men da blir det vel kanskje fire?