Elsker dagliglivets uhygge

Dagliglivets snikende uhygge er den skjønnlitterære resepten til Renée Knight. Hun leverte sin første roman, Avslørt, i en alder av 55 år. Nå er den utgitt i 29 land.

Tekst av Bernt Roald Nilsen

LowResRgb_Portrett_Renée_KnightEn avhengighetsdannende psykologisk thriller. En ekstremt kløktig historie. Panegyriske kritikker haglet da hun debuterte, og livet er snudd på hodet for Renée Knight de to siste årene. Bena er likevel solid plantet på gulvet, der hun sitter foran meg. Riktignok i et par nye, rålekre støvletter, noe må man da unne seg. Og så har mannen hennes bevilget henne et skur i hagen i Nordvest-London, der hun pønsker ut nye, intrikate plot. Kanskje ble han lei av å se henne henge over tastaturet på kjøkkenbordet for å nå sitt daglige mål: Tusen velvalgte ord. Uansett: Renée fryder seg i skuret, i selskap med manus nummer to. Men hvorfor skriver hun egentlig?

Inspirert av venninne
– Det handler om å trimme hjernecellene. Jeg elsker å gi leseren noe å undre seg over. Jeg har alltid skrevet, men stort sett manuskripter i jobben som TV-produsent. Så kom jeg til et veiskille da jeg synes det var vrient å kombinere yrkeskarrieren med mine to små barn, og plutselig befant jeg meg ved kjøkkenbordet, i ferd med å teste ut skjønnlitterære gener. Tilfeldigvis gjorde en venninne det samme, og hver fredag kveld mailet vi hverandre om hvor mange ord vi hadde skrevet i løpet av uken.

Manuset til min venninne ble antatt med en gang, og da jeg noen uker senere mottok et hyggelig brev om at mitt manus var refusert, var verden nådeløs. Jeg ga meg ikke, jeg visste at det var dette jeg ville, uansett om jeg ble berømt eller ei, sier Renée.

Dagliglivets gode uhygge
LowResRgb_Omslagsforside_Avslort_471750
Hun fikk betalt for utholdenheten. Ideen ble omformet, og ble til et genialt plot. Hva gjør du når du finner historien om din egen grufulle hemmelighet brettet ut i en ukjent roman? Det er det som skjer når Catherine Ravenscroft skal lese seg i søvn en kveld. Så baller det på seg. Et sted i London sitter enkemannen Stephen Brigstocke og gnir seg i hendene. En jeger og hans forvirrede bytte. Så er vi i gang med historien om Cathrines hemmelighet, og hva den gjør med henne når den ser dagens lys. Det er duket for dagliglivets snikende uhygge, og vi er ubehagelig tett på. Stephens klaustrofobiske verden er skrevet i 1. person og Catherines mareritt i 3. person. Men det var ikke akkurat de to som voldte Renée mest hodebry da hun skrev manuset.

Både plot og karakterer
– Jeg koste meg mens jeg ga liv til de to hovedkarakterene. Særlig Stephen, som fremstår som ganske motbydelig. Det var en større utfordring å få mannen og sønnen til Catherine til å virke troverdige. De har mindre roller, og da er karaktertegningen ofte en hårfin balanse. Ellers må jeg nok innrømme at jeg la mest arbeid i plotet i min første bok, selv om jeg er opptatt av karakterer i denne type romaner. I manus nummer to er jeg langt mer fokusert på å få de to hovedkarakterene til å virke så troverdige som mulig, sier Renée.

Bok nummer to på vei
Hennes andre roman lanseres etter planen i starten av 2017 og handler om hvor langt man kan gå når det gjelder å stille opp for en annen person. To kvinner kjenner hverandre fra arbeidslivet, de er ikke nære venner, men så skjer det noe som involverer begge. Renée er halvveis i manuset ifølge hennes kode for antall ord, og forteller at det også blir plass til litt kjærlighet og en dose krim i det hun velger å kalle en psykologisk thriller. Hun synes det er krevende å skrive bok nummer to. Med den første var det ingen som forventet noe som helst, bortsett fra henne selv. Hun har også en spirende idé til roman nummer tre når den tid kommer. Men hva leser hun selv?

I hodet på karakterene
– Det er kanskje ikke et originalt svar, men jeg er veldig begeistret for Patricia Highsmith og hennes spenningsthrillere. Jeg liker bøker som får meg til å tenke. Ellers er jeg selvsagt imponert over hvordan Jo Nesbø klarer å sjonglere med plotet. Akkurat nå leser jeg faktisk Se meg, Medusa av en annen norsk forfatter, Torkil Damhaug. Den har nettopp kommet ut på engelsk, og er en spenningsthriller der jeg får innblikk i hva som skjer inne i hodene til de involverte. Jeg er, som du sikkert skjønner, svak for akkurat denne type litteratur, sier Renée.

En godt timet suksess
– Bruk din tid. Vær tålmodig når du prøver å skrive ditt første manus. La det ligge litt når du endelig er ferdig, før du ser på det igjen. Det er ingen andre som venter på det. Benytt deg av luksusen det er å ta seg god tid.
Renée Knight er tydelig når jeg spør om gode tips til håpefulle skribenter. Nå smiler livet til henne fordi hun turte å ta seg den nevnte tiden. Boksuksessen er dessuten godt timet. Nå har hun tid, de to ungdommene i huset er på vei ut i den store verden. Hun skriver på dagtid, og tar seg fri i helgene. Hvis hun har levert fem tusen ord i løpet av arbeidsuka, vel å merke.