Intervju med Marjan Kamali: Iran i farger

Marjan Kamali, forfatteren av Te med Mr. Dashti, har bodd i sju ulike land på fem forskjellige kontinenter. Hun har sluttet å tenke på «hjem» som et sted.

– I mange år forsøkte jeg å finne ut hvor hjemme var. I like mange år mislyktes jeg. Til slutt fant jeg ut at det å høre til ikke har med land eller etnisitet å gjøre, men at det er knyttet til mennesker. Det kan være favorittkarakterer fra litteraturen eller mennesker som fins i livet mitt, forklarer Marjan Kamali.

Marjan Kamali tilbrakte sine første leveår i Iran, før familien flyttet til USA. Det var erfaringen med å komme fra en annen kultur som inspirerte henne til å skrive debutromanen Te med Mr. Dashti.

I romanen møter vi Darya, som ikke er i tvil om hva som er den beste gaven til datteren på hennes 25-årsdag: den perfekte ektemann. Mina på sin side har for lengst fått nok av morens endeløse jakt på iransk-amerikanske ungkarer, den ene mer håpløs enn den andre. Etter Daryas siste mislykkede forsøk legger mor og datter ut på en reise tilbake til hjemlandet Iran, der de to kvinnene litt etter litt begynner å forstå hverandre.

– Da jeg vokste opp i USA, ble jeg ofte spurt hvor jeg kom fra. Da jeg svarte Iran, ble det gjerne en pinlig pause, som om jeg hadde svart feil. «Men du er jo så hyggelig», sa de. Som om det å være fra Iran ikke var forenlig med å være hyggelig.

– De morsomme, vennlige og glade menneskene jeg kjente fra Iran fant jeg aldri igjen verken i bøker, filmer eller på tv. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en fortelling om en vanlig iransk-amerikansk familie med håp og drømmer, og med problemer som er felles for alle familier uansett hvor i verden de bor, sier Marjan Kamali.

Boken ble unnfanget under en forelesning på økonomistudiet.

­- Vi lærte om hvordan vi kunne bruke Excel til å kalkulere overskudd. Tankene mine begynte å vandre og jeg så for meg alt det andre man kunne bruke et regneark til. Hva om det ble brukt til å vurdere menn? Hva om en iransk mor besatt av tall brukte det til å finne en ektemann til datteren?

Matminner
Marjan Kamalis beste minner fra Iran har med familie og mat å gjøre.

– Da jeg var barn, var hele storfamilien ofte samlet til måltider. Om sommeren hadde vi noen ganger piknik ved elven. En iransk piknik innebar å ta med seg kjeler og termoser fylt med ris og gryteretter, og selvsagt den bærbare samovaren til den obligatoriske teen. Etter måltidet slappet alle av og tok seg en blund på de gamle persiske teppene som ble spredt ut over gresset, forteller hun.

I motsetning til hva de fleste kanskje tror, er Iran et land fullt av farger og liv.

– Den beste måten å beskrive det du vil oppleve når du kommer til Iran, er å sitere datteren min da hun kom dit første gang. Da vi gikk bortover gaten, spurte jeg hva hennes førsteinntrykk var. Hun tenkte seg om et øyeblikk, så sa hun: «Jeg trodde det skulle være svart-hvitt, men alt er jo faktisk i farger.»

 

Marjan Kamali er intervjuet av Jorid Mathiassen.